Synsnerven
Solformørkelsen; ingenting forandrer seg
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentSvinger: Med en raffinert prosa streifer Zadie Smith mørke punkter i historien i sin siste roman.
Swing Time
Litteratur
Oversatt av Hilde Stubhaug
Aschehoug 2018, 510 sider
En av mine yndlingsfortellinger om den berusende, livsendrende kraften som kan oppstå i vennskap mellom barn, er tegneserien «Vi håller på med en viktig grej» (2011) av svenske Sara Hansson, hvor to småjenter blir bestevenner fordi de digger Spice Girls. Zadie Smiths roman «Swing Time» begeistrer meg ofte på samme måte. Selv om romanen er langt mer ambisiøs, der den svinger seg gjennom flere tiår og streifer mørke punkter i historien, springer den ut fra en lignende, skjebnesvanger nøkkelscene: To jenter møtes i en danseklasse og speiler seg øyeblikkelig i hverandre: De har den samme lysebrune huden, «som om vi var klippet ut av samme stykke hudfarget stoff» – begge har én hvit og én svart forelder – og de elsker dans og gamle dansefilmer. Å, hva er vel finere enn en skildring av barnlig ekstase og fellesskap, i en brutal og vanskelig verden?
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent