Zadie Smith

Swing Time

Litteratur

Oversatt av Hilde Stubhaug

Aschehoug 2018, 510 sider

En av mine yndlingsfortellinger om den berusende, livsendrende kraften som kan oppstå i vennskap mellom barn, er tegneserien «Vi håller på med en viktig grej» (2011) av svenske Sara Hansson, hvor to småjenter blir bestevenner fordi de digger Spice Girls. Zadie Smiths roman «Swing Time» begeistrer meg ofte på samme måte. Selv om romanen er langt mer ambisiøs, der den svinger seg gjennom flere tiår og streifer mørke punkter i historien, springer den ut fra en lignende, skjebnesvanger nøkkelscene: To jenter møtes i en danseklasse og speiler seg øyeblikkelig i hverandre: De har den samme lysebrune huden, «som om vi var klippet ut av samme stykke hudfarget stoff» – begge har én hvit og én svart forelder – og de elsker dans og gamle dansefilmer. Å, hva er vel finere enn en skildring av barnlig ekstase og fellesskap, i en brutal og vanskelig verden?