En iskald høstdag i 1989 satt Rolf Sæterdal inne i en hotellsuite i daværende Øst-Tyskland og ventet på instrukser. Suiten besto av to soverom og tre stuer. Det var det største og fineste hotellet han hadde bodd på. Det var forhåndsbetalt, og han hadde fått beskjed om å kle seg i mørk dress og skjorte. Klokka to på natta ringte det fra resepsjonen. En drosje sto utenfor og ventet, men først måtte han komme innom resepsjonen og hente et brev, fikk han vite.