Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Livet

Forteljinga si kraft

LITTERATUR

ENDEN BLIR GOD: Kjersti Instefjord kunne vakne på natta i panikk og sjå for seg ulykka ho og sonen var med i. Då forsøkte ho å gje hendingane ein ny slutt. Siv Dolmen

Det er som ein roman i hovudet, sommardagen for fem år sidan: Kjersti Instefjord syns å hugse at det hadde vore ein dårleg dag. Ho hadde stukke seg på ei giftig torne og tenkt at det ikkje kunne vere eit godt teikn. Ho hadde krangla med treåringen om når dei skulle dra heim frå leikeplassen. Han hadde gitt seg til slutt og sagt «greitt mamma, vi drar no». Ho hadde stramma hjelmen rundt hovudet hans og spent han fast i barnesetet bakpå sykkelen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen