Jeg kan fortsatt huske dramatikken rundt kunstløprivalene Tonya Harding og Nancy Kerrigan før OL på Lillehammer. Den ene (Tonya) var liten og vulgær; den andre (Nancy) langlemmet og grasiøs, og det var aldri tvil om hvem verden likte best. Spesielt ikke etter at Nancy ble overfalt på vei fra trening og ryktene om at Tonya var involvert begynte å svirre. Jeg mener: torpedolignende tilstander i kunstløp?!