Leseren behøver ikke side opp og side ned med forkunnskaper om jeg-personen, mener Rachel Cusk. I «Omriss» lar hun oss knapt få vite noe som helst.
Det sier kanskje noe om vår tid og vår utømmelige tilgang på jeg-personers betroelser, det at det litterære grepet som gjennomsyrer Rachel Cusks nylig avsluttede romantrilogi føles så blendende radikalt: Det er romaner som lytter, og som gjennomgående interesserer seg for den andres historie.