Men er det bass: Aktuell som festivalkurator, til daglig særs aktiv som musiker, komponist, sanger -og som innehaver av en mye omtalt, spesialbygd monstrøsitet av en octobass (til høyre). FOTO: ANDRé LØYNING AndrÈ Løyning
Du er for tiende gang medkurator for den syttende allEars-festivalen. Hva er ditt første minne fra festivalen, som besøkende eller som utøver?
Det er vel mer enn 20 år siden Kristopher Schau tatoverte «D.O.R» på overarmen sin. Det står fremdeles for Defenders of Rock – en programerklæring han har holdt seg trofast til gjennom grupper som The Cumshots og The Dogs. Samtidig som rocken som internasjonal sjanger har problemer med å fornye seg, synes Schau & co. å insistere på at idéen om fornyelse ikke er så viktig. Keep the faith, baby. Og sock it to me.
Sibelius & Von Otter: Et møte så intrikat at det knapt lar seg beskrive.
Magnus Andersson
En av vår tids store mezzosopraner: Von Otter opptrer stort sett ute i den store verden, fra Paris til Sydney, men kan oppleves i Malmö 11. januar.foto: Mats Bäcker Mats B‰cker
Jean Sibelius
Tapiola, En saga, 8 songs
Anne Sofie von Otter (sopran), Hannu Lintu (dirigent), Finish Radio Symphony Orch.
Hvis den internasjonale kultureliten kunne snakke de nordiske språk, hadde vår sangskatt blitt anerkjent på høyde med sangene til komponister som Schumann, Schubert og Strauss. I musikken til Jean Sibelius er det lett å høre en generell stemning av finsk melankoli, av et flatt og vidstrakt landskap der det er flere vann enn mennesker, og selv om solen spiller med vannet og vinden synger sin sørgmodige duett med løvverket, er det som om sommervarmen aldri helt får taket i klangene. Og det finske landskapet klinger som et ekko i særstillingen Sibelius har i den nordiske musikken, nemlig som vår fremste symfoniker.
