Kravet om en verden som ikke er basert på økonomisk vekst har vært med oss i mange tiår. På 1970-tallet gikk det opp for mange at vi kan gå tom for naturressurser. Når man måtte stå i flere timers kø for bensin, ble det litt mer håndfast. Rapporten «Limits to Growth» kom også betimelig i 1972. Den prosjekterte forbruk av naturressurser inn i framtida. Konklusjonen var at med ‘business as usual’ ville grensene for vekst bli nådd i 2072, og vi ville oppleve «en plutselig og ukontrollerbar nedgang i både befolkning og industriell kapasitet».