Det er alltid en fare for at kanonisering medfører ufarliggjøring. Finnes det fremdeles sprengkraft i George Büchners «Woyzeck» 180 år etter hans død?

Det har alltid vært lett å anse opera som en kunstform fjernet fra virkeligheten. Ikke kun det overdådige ved selve formen, men også institusjonen rundt: De store salene, pene klær og bestemte regler for applaus. Klart er denne oppfatningen litt parodisk, men likefremt stilles vi foran et interessant skue når Den Norske Opera & Ballett nå setter opp Alban Bergs opera «Wozzeck» (1922): Et møte mellom den dress- og kjolekledde operaverdenen og en fortelling om den ytterste menneskelige nedrighet. I spennet mellom operaformen og innholdet i «Wozzeck», operaen basert på Georg Büchners «Woyzeck», åpnes et interessant tankerom: Hvilken sosial rolle spiller stykket i dag?