En verden uten kritikk

Det er utfordrende å anmelde en bok hvor du selv blir plagiert. Underveis i arbeidet med denne anmeldelsen, oppdager jeg at Fuglehaug har tre sider med direkte avskrift fra min del av en rapport i kapittelet ‘Har du hørt?’.

I Danmark dreier kulturdebatten akkurat nå seg om kritikkens rolle. Nylig kritiserte forfatter og filmregissør Daniel Dencik i Politiken at anmelderne ikke skjønner hva kunst går ut på, og at de urettmessig har mer makt enn kunstnerne. Selv ikke den beste anmeldelsen når det mest umulige verket til anklene, og det vil alltid være mer givende å se en film, lese en bok, eller høre en konsert, enn å bruke tid på hundrevis av anmeldelser av det samme, skrev han.

Lukk øynene og se for deg en viking. Hva er det du ser? Med mindre du har klart å innføre radikal kjønnskvotering i underbevisstheten (jeg har fortsatt ikke fått det til), er sjansen stor for at du ser for deg en mann. En staut, sterk mann i sin beste alder, med flagrende langt hår, kanskje et skjold og et sverd i hendene. Dette er vikingen slik vi kjenner ham, og selv om den våkne bevisstheten umiddelbart setter i gang med å fylle ut bildet, tegne inn kvinner og barn og gamle som vi jo vet må ha vært der, så står han der og breier seg.

Spekulativ og plagierende

Å ta plass