Jeg vokste opp i en forstad til Stockholm, Farsta. Mange av oss som bodde der på 1970-tallet, drømte om å flytte ut i skogen. På den tida var Farsta det som i dag ville blitt kalt en no go-sone. Det var en masse skriverier om brente biler, hasjsalg og arbeidsløse ungdommer som hang ved T-banestasjonen. Folk som kom på besøk i Stockholm, var redde for å dra ut til Farsta, akkurat som de var redde for å gå over Sergels torg inne i sentrum. Der kunne man nemlig få en sprøyte i armen av en eller annen halvgal narkoman. Hadde man hørt.