Norsk rikskasting

Eyvind Kvaale

Den 20. september er en trist dag for våre kjære FM-radioer i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. Etter at NRK i mange år viste vilje til å kommunisere med meg, har de nå takket for seg. Min høyst oppegående FM-radio kobler de seg fra, uten at jeg som pårørende er blitt kontaktet om saken.

Verdens største radiomassakrering er på gang.

Når NRK nå kobler seg fra våre høyst livskraftige radioer, skjer dette i et overveldende omfang. Ingen steder i verden har et lands myndigheter kollektivt stilt samtlige radioer til taushet, på radioutviklingens såkalte alter.

Mens reindriftens vilkår konsekvensutredes, hopper myndighetene elegant over radiodriftens vilkår. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) satte fem krav til slukking av FM-båndet. Ett av kravene lyder: «Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne (absolutt vilkår).»

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Medietilsynet påstår at dette kravet er oppfylt. Kan disse etatene være så snill å dokumentere denne utrolige påstanden?

For ordens skyld: Jeg ber ikke om dokumentasjon på at «Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for Dab-radioleverandørene»

Når min kjære radio er bragt til taushet, opplyser lederen i Digitalradio Norge (DRN) Ole Jørgen Torvmark at «vi er ydmyke overfor dem som må oppgradere apparatene (gjenopplive; min anmerkning) i tida framover» og «Lyttere som bare har hatt FM-radio til nå, må finne en digital erstatter».

NRKs slukkingsseremoni er lagt til Tryvannstårnet i Oslo klokka 11:11 i dag. Jobben med selve frakoplingen er overlatt til Nina Stensrud Martin og Olav Viksmo Slettan. I tillegg vil radiosjefene i NRK og kommersiell radio være til stede. Representanter for hærskaren av frakoplete radioer er ikke invitert.

For oss som har nære bånd til FM-båndet, er det vanskelig å forstå at selve avretteren NRK kan få seg til å lage et show ut av en så tragisk radioslukking.

Alle oss som sitter igjen med våre tause og frakoblede radioer, som ikke opplever noen merverdi med denne seansen, føler oss overkjørte av næringskrefter og partier som aldri har gitt oss et demokratisk tilbud om å medbestemme denne kommunikasjonsavrettingen.

... til Torvmark er du kommet, med Tryvannstårnet som minnestøtte.

Eyvind Kvaale, den frakoplete majoritet

eyvind.kvaale@gmail.com

DebattVenstresida

Samarbeid til venstre!

Halfdan Wiik

Aksel Sandemose skriver om alle sektene i Jante, at de stort sett har sin forklaring i at «jo flere sekter der finnes, desto flere ledere er det bruk for». Det er selvfølgelig ingen problemer å finne «avgjørende» ulikheter mellom Rødt og SV, slik Rødt-veteran Brigt Kristensen gjør i mandagens avis. Det er heller ikke vanskelig å argumentere for at Miljøpartiet de Grønne (MDG) er en nyskapning som ikke hører til på venstresida, slik vi har hørt fra Rasmus Hansson og andre.

Det er partileder-perspektivet. Og for dem som trives best i sekta. Taperne er resultatorienterte velgere som stort sett har de samme grunnverdier og politiske mål. Alle som har prøvd noen av valgomatene har gjort samme erfaring: Ender du opp som SV-, Rødt- eller MDG-velger, så havner du samtidig i ei klynge med disse tre partia på topp. Aftenpostens undersøkelse av MDG-velgerne viste det samme: De vil helst samarbeide med SV og absolutt ikke med høgrepartia.

Hadde SV, Rødt og MDG gått til valg som et valgforbund eller liknende, ville vi i dag hatt en helt anna regjering. «Dette valget bør bli det siste der denne blokken straffes knallhardt for å være delt», skriver journalist Sigve Indregård i Morgenbladet. «Enten må sperregrensen vekk – noe som ikke kommer til å skje – eller så må disse partiene finne sammen. Om de faktisk mener noe med at verden er viktigere enn det politiske spillet.»

Halfdan Wiik, SV-velger

halfdan.wiik@hsh.no

DebattAtomvåpen

Brendes ettermæle

Anne Marte Skaland

Hurra for børge! Utenriksminister Børge Brende har utvist en helt spesiell omsorg for stater med atomvåpen. Foto: KCNA VIA KNS, AFP/NTB scanpix

Denne dagen, 20. september 2017, vil skrive seg inn i historiebøkene. Kl. 14:00 norsk tid avholdes signeringsseremonien for traktaten som forbyr atomvåpen i FN i New York. Når 50 stater har ratifisert traktaten, vil den etter 90 dager tre i kraft og bli en del av gjeldende folkerett. I en tid hvor samtlige atomvåpenstater ruster opp, er atomvåpenforbudet et nødvendig motmiddel. Målet er å snu utviklingen og presse atomvåpenstatene til å jobbe for gjensidig nedrustning.

Norges atomvåpenpolitikk har de siste årene handlet om å lydig følge amerikanske instrukser. I fjor sendte USA et hemmelig brev til Nato-allierte med beskjed om å stemme nei til å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i FN. Brevet ble omtalt på Dagsrevyen 21 (NRK) 21. oktober 2016. Børge Brende gjorde som han fikk beskjed om og stemte nei. Dersom ikke brevet hadde blitt lekket til media, ville presset fra vår allierte i vest vært unntatt offentligheten.

Brende svikter grunnleggende humanitære prinsipper om å beskytte sivile i krig, når han boikotter atomvåpenforbudet. Og det i en tid hvor Nord-Korea truer med å bruke atomvåpen og USAs FN-ambassadør har åpnet opp for å ødelegge hele Nord-Korea. Nå er det ingen som mener at forbudet vil være noen umiddelbar løsning på situasjonen i Nord-Korea. Imidlertid er det bred enighet om at forbudet vil styrke normen om at atomvåpen aldri må brukes, og på sikt føre til nedrustning.

Utenriksministerens hovedargument mot forbudet er at han mener det ikke har verdi når atomvåpenstatene står utenfor. Vi må vente til disse statene går foran i arbeidet for nedrustning, mener han. Problemet med Brendes argumentasjon, er at den kun bidrar til å vedlikeholde status quo. Så lenge atomvåpen anses som et legitimt og nyttig militært virkemiddel, vil vi ikke få til nedrustning. Det går ikke an å både jobbe for en atomvåpenfri verden, og samtidig beskytte atomvåpenstatenes interesse av å ha atomvåpen.

Toget har for lengst gått for å være blant de første til å signere, men nye muligheter står for tur. Nå er det viktig at nye og gamle stortingsrepresentanter som støtter forbudet, bruker alle muligheter til å presse regjeringen i riktig retning. Vi må sammen gjøre alt vi kan for at Nagasaki forblir verdens siste angrepsmål for atomvåpen.

Anne Marte Skaland, leder i ICAN Norge

skaland@icanw.org