Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Sverige

Knytter seg tettere til Nato

• Svensk storøvelse skaper ny Nato-debatt • Vänsterpartiet kritiske til at USA er med

Magnus Lysberg
ALENE: En svensk soldat på toppen av finsk-produserte panserkjøretøyet Patria XA-360. For første gang etter den kalde krigen øver nå USA på å forsvare Sverige. Foto: JONATHAN NACKSTRAND, AFP/NTB SCANPIX

19.500 svenske soldater er nå i ferd med å slå tilbake et stormaktsangrep i øvelsen den svenske Forsvarsmakten har kalt Aurora, latin for daggry eller øst.

Øvelsen inkluderer støtte fra sju land, deriblant USA, og har satt fart i den svenske Nato-debatten. Flertallet av svenskene har tidligere vært mot Nato-medlemskap, men opinionen har dreid i retning alliansen etter Russlands annektering av Krim-halvøya i Ukraina, og spørsmålet har blitt stadig mer aktuelt i Sverige de siste årene.

Aurora er den største forsvarsøvelsen i Sverige siden 1993, og aldri før har så mange Nato-land vært med på å øve på forsvar av Sverige.

– Situasjonen er nå at en tredel er for å gå inn i alliansen, en tredel vil ikke gå med, og en tredel vet ikke, sier den pensjonerte svenske generalmajoren Karlis Neretnieks.

Han er selv tilhenger av svensk medlemskap og mener det vil styrke sikkerheten i hele Norden, men han tror likevel ikke det er sannsynlig at Sverige blir med.

– Socialdemokraterna er mot, og så lenge den nåværende regjeringen sitter, blir det ikke noe medlemskap. Men alle de borgerlige partiene har sagt at Sverige bør bli med i Nato, og hvis det blir regjeringsskifte etter valget til neste år, så blir spørsmålet kanskje aktuelt, sier Neretnieks.

Dersom en borgerlig regjering skal søke Nato-medlemskap, må det i så fall skje mot Socialdemokraternas vilje, et brudd på tradisjonen for brede forlik i svensk forsvarsdebatt.

– Det gjør spørsmålet om medlemskap usikkert, selv med ny regjering, sier Neretnieks.

Kritisk til USAs deltakelse

Karlis Neretnieks har vært rektor for Försvarshögskolan i Stockholm og har fulgt det siste årets norske forsvarsdebatt.

– I Sverige har vi samme problem som i Norge, sier han.

– Pengene rekker ikke til. Vi skal finansiere jagerfly, og vi skal bygge ubåter, og det svenske forsvaret trenger penger mer akutt enn det norske, sier han.

Neretnieks mener at et svensk Nato-medlemskap kunne løst en del av problemene for det svenske forsvaret, blant annet med mer arbeidsdeling og samarbeid i Østersjøen. Samtidig avviser han at forsvarsøvelsen er et ledd i å bringe Sverige inn i Nato-alliansen.

En rekke organisasjoner på den svenske venstresida har gått hardt ut mot forsvarsøvelsen på grunn av at USA deltar med soldater, stridsvogner, angrepshelikoptre og jagerfly.

Amerikanske marinesoldater som nå er stasjonert på Værnes utenfor Trondheim skal i løpet av øvelsen fraktes til Østersjø-øya Gotland, der de skal slå tilbake et tenkt russisk angrep.

Den amerikanske deltakelsen blir skarpt kritisert av SVs svenske søsterparti Vänsterpartiet, og partiets forsvarspolitiske talsmann Stig Henriksson sa i mars i år at øvelsen har som mål at Sverige «i varje praktisk betydelse (...) ska vara så intvinnade i Nato att medlemskapet är det minst viktiga til slut».

Det er en kritikk som Neretnieks ikke deler.

– Denne øvelsen er helt på linje med svensk sikkerhetspolitikk – å styrke samarbeidet med våre naboland, uten at vi blir med i Nato, sier han.

– Det ligger også i Natos interesse å øve sammen med Sverige, for den trusselen som eventuelt finnes mot oss, det er en trussel om spill-over-effekt fra en krise i Baltikum, og da er det ganske selvsagt at vi skal slåss sammen med Nato i forsvaret av de baltiske landene, sier han.

Opprettet direktelinje

Den svenske forsvarsøvelsen har fått stor internasjonal oppmerksomhet på grunn av at Russland og Hviterussland avholder en storstilt øvelse på samme tid.

Øvelse Zapad, «vest» på russisk, begynner i dag. Øvelsen er ventet å inkludere opp mot 100.000 russiske soldater, på tross av at det offisielle tallet er 12.700. I tillegg skal Polen starte øvelsen Dragon i slutten av måneden.

Både svensk og internasjonal presse har tatt opp bekymringen for økt spenning i Østersjøen mens øvelsene pågår.

«Det kan bli hett i Østersjøen i disse dagene», sa leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på Norsk utenrikspolitisk institutt Karsten Friis til Klassekampen 24. august.

«Det er viktig at Nato og Russland har kanaler for krisekommunikasjon for å forhindre misforståelser og uønsket eskalering», sa Friis.

Mandag ble det kjent at den svenske forsvarsledelsen har opprettet en direktelinje til Moskva for å kunne avklare eventuelle misforståelser.

Av Magnus Lysberg

Strid om sol­da­ter

Nato og Russland har havnet i nok en ordstrid, denne gangen om hvor mange soldater som egentlig skal delta i den russiske storøvelsen Zapad, som begynner i dag.

Russland har varslet at 12.700 soldater skal delta. Det er like under Wien-dokumentets grense på 13.000 soldater. Landene som har undertegnet denne avtalen er forpliktet til å la de andre landene inspisere øvelser som inkluderer flere enn denne grensa.

Nato-landenes ledere har den siste tida påstått at russerne derfor har underrapportert antallet soldater som skal delta og at antallet er langt høyere.

Den tyske forsvarsministeren Ursula Von der Leyen sa torsdag i forrige uke at Tyskland regner med at «over 100.000 soldater skal delta» og at øvelsen er «en demonstrasjon av Russlands evne og makt». Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt at øvelsen blir større enn det russiske myndigheter hevder.

Det russiske forsvarsdepartementet hevder på sin side at anklagene er grunnløse. Talsmann Igor Konasjenkov sa lørdag at «vi er forbauset over Fru Von der Leyens uttalelser» og at omtalen av øvelsen er «en hype for å overbevise vestlige borgere om at kostnadene ved ekstra utstasjonering av soldater i Polen og Baltikum er rettferdiggjort», sa Konasjenkov ifølge det russiske mediehuset RT.