På Malta traff jeg en kvinne som fortalte at i hennes lille land finnes det ikke et eneste sted man kan unngå å se bebyggelse. Det er hus og byer over alt. Ikke en skog, ikke et fjell, ingen store, sammenhengende landbruksområder. Men, altså, hus i mengder. Hovedstaden, Valletta, står med rette på Unescos liste over verdensarven. Det kunne også andre byer gjøre, vakre som de er. Her har vært folk og bygget siden tidenes morgen, det finnes eldgamle rester av spennende bebyggelse. Et mer ‹‹urbant›› land enn Malta, kan man neppe tenke seg.