Jeg hadde bestemt meg for ikke å bruke mer tid på den såkalte «virkelighetslitteraturen». Så falt det seg likevel sånn at jeg begynte å lese Helga Hjorths svar til storesøster Vigdis. Og se så, om ikke lillesøster har kommet opp med en fin roman. Undrenes tid er ikke over, tenkte jeg. Men «virkelighetslitteratur» er da ikke noe nytt fenomen?
Hva er sant? I litteraturen som i politikken?