Den indiske skjebnepakten

Etter 70 års selvstendighet ligger framtida til Indias demokrati i hendene til landets marginaliserte grupper.

Alf Gunvald Nilsen

Motstand: Under president Narendra Modi har India opplevd en autoritær dreining og en bevegelse mot kulturell ensretting. Men marginaliserte grupper, som disse aktivistene fra dalit-kasten, har ikke gitt opp håpet om sosial rettferdighet, skriver forfatteren. Foto: Narinder Nanu, AFP/NTB scanpix

«For mange år siden inngikk vi en pakt med skjebnen, og nå er tiden kommet for å oppfylle vårt løfte», sa Jawaharlal Nehru, Indias første statsminister, da han talte til landets grunnlovsforsamling i det midnattstimen nærmet seg den fjortende august 1947. Den påfølgende dagen skulle India tre inn i de selvstendige nasjoners rekker etter å ha vært underlagt britisk kolonistyre siden midten av 1800-tallet. Friheten skulle ifølge Nehru brukes til å skape «en velstående, demokratisk, og progressiv nasjon». Hvordan står det egentlig til med Indias skjebnepakt 70 år etter at landet våknet til liv og frihet?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Maskinen sier at du tar feil

Bjørn Vassnes

I’m sorry, dave: Tenkende roboter som HAL i filmen «2001: En romodyssé» er langt unna. Men vi gir maskinene for mye av våre oppgaver, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Filmweb

Dataprogrammer som «korrigerer» rettskriving er ikke noe nytt i norsk presse. Det er cirka femten år siden Bergens Tidende kunne melde i spalten for fødselsdager at «E-posten har bursdag i dag. Vi gratulerer!». En litt underlig melding, og det viste seg at det ikke hadde noe med viktige datoer i informasjonsteknologiens historie å gjøre. Det var en jente ved navn (eller kallenavn) Mailen som fylte år. Dette kunne ikke retteprogrammet godta, og reagerte med å «korrigere» det.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenStats- vitenskap

Mer likhet, til hvilken pris?

Er ulikhet noe vi bare må leve med? Kanskje det, om ikke vi vil ha krig, pest, kollaps eller revolusjon først.

Bjørn Vassnes

Kollaps: Etter første verdenskrig inntraff en rekke dramatiske hendelser. Samtidig ble ulikheten i Vesten kraftig redusert. Her fra South Dakota i USA i 1936, der støvstormer ødela avlingene. Foto: United States Department of Agriculture

Ulikheten i verden når stadig nye høyder. Den rikeste prosenten eier nå over halvparten av verdens rikdommer. Og det skyldes ikke kun forskjellene mellom fattige og rike land: også innad i land har ulikhetene vokst, i så forskjellige land som USA og Kina, Norge og Usbekistan, og nesten uansett hva slags politikere som sitter i regjering.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn