I 1980-årene var jeg drosjeeier i Oslo. Slik husker jeg sommernettene: Fra forhagene på Frogner og Uranienborg blander intense blomsterdufter seg med varm asfalt, en nattlig bris rasler i grønne trekroner, latter og musikk klinger ut av åpne vinduer, det myldrer på Karl Johan og utenfor utestedene. Servitørene jobber som gale, og en ledig drosje er ikke å oppdrive akkurat når du trenger den. Men så kommer det plutselig en likevel, som kanskje slipper noen av utenfor utestedet du skal forlate, eller den bare kommer glidende med lys på taket mens du slentrer bortover gata og så smått hadde tenkt at du kanskje skulle gå hjem.