Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Respekt

Pål Hellesnes
  • Midt i New York er det to gigantiske hull i bakken. Som permanente sår i bybildet skal de minne om terrorangrepet 11. september 2001, som tok livet av 2996 mennesker og skadet mer enn 6000. For oss som så det fra Norge er 11. september forbundet med storpolitikk, men for dem som lever og jobber i byen, er det personlig. Mange mistet familie, venner, kolleger. For dem må det å gå forbi minnesmerket, eller se det fra vinduet, være tøft innimellom. Sånn er det med minnesmerker over grufulle hendelser. Og sånn må det egentlig være. Alternativet er at vi skal skåne oss selv. Da gir vi slipp på en viktig del av vår kollektive hukommelse. Sårene er jo der, spørsmålet er om vi skal erkjenne dem, og la dem være synlige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent