En dag i juli 1951 var vi en handfull norske studenter som satte oss på toget i Hovedbanegården i København. Målet var Jugoslavia. Vi hadde meldt oss på en «internasjonal brigade» som sammen med 10.000 jugoslaviske ungdommer skulle bygge jernbanen Doboj – Banja Luka i Bosnia. Den kalde krigen hadde begynt, og vi så i trekanten Tito, Nehru og Nasser et forsøk på å skape fred med en tredje vei. Sigurd Evensmo var et tidlig forbilde her i Norge.