Jeg trodde nesten ikke mine egne ører da jeg hørte Lina Sandells «Bred dina vida vingar» sunget av et stramt gardekorps en vakker vårdag i mai. Jeg ble rørt dypt inn i sjelen. Enheten mellom nasjon og kristendom virket, ikke som et kaldt gufs, men som en mild bris, fra en svunnen tid. Den blandet seg med blomstrende frukttrær og varm sol. Men en mild bris varer som regel ikke lenge. Neste dag var det snø i lufta, og jeg så gjennom vårens sesong av «Skam».