For en stund siden begynte jeg å undre. Som litteraturredaktør i den danske avisa Information er jeg et førstehåndsvitne til den litterære gullalderen som for tida finner sted, ikke bare i Danmark, men også i høy grad i Norge og flere andre nordiske land. Nye tendenser og generasjoner markerer seg, og det ene forfatterskapet etter det andre tar form og utvikler seg i nye, spennende retninger. Likevel undrer jeg, for selv om det skrives mange virkelig gode bøker for tida, er det som om litteraturen i dag har mistet lysten til de ville eksperimentene man så for eksempel for hundre år siden. Langt på vei er de fleste berømmede og hyllede bøkene skrevet i en helt tradisjonell prosa, uten de store variasjonene.