Tennis for bønder
Serve: Hvordan formidler man entusiasme for tennis i et land uten interesse for snobberi?

Gudmund Skjeldal
Wimbledon
Sakprosa
Der graset er grønast
Cappelen Damm 2017, 288 sider
Interessen for tennis er økende her til lands, og i tennis-Norge drømmes det om at den talentfulle Casper Ruud kan gjøre det Magnus Carlsen har gjort for sjakken. Carlsens sterke resultater rekrutterer nye spillere, skaper stor interesse blant medier og sponsorer, og som følge av det gir forlagsbransjen ut den ene sjakkboka etter den andre. Og det er her forfatter, idéhistoriker og tidligere langrennsløper Gudmund Skjeldal kommer på banen, med noe så sjeldent som en bok om Wimbledon – tennissportens Mekka – i norsk språkdrakt. I boka henter Skjeldal fram en aforisme fra Herbjørn Sørebø for å forklare tennisens lave status i Norge: «Bønder spelar ikkje tennis». Det ligger ikke i nordmannens natur å interessere seg for en sport som oser av overklasse og snobberi. Og det er ingen tennisarena der det drikkes mer champagne enn Wimbledon.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn