Dynastiske prinser, det vil si de som har arvet et kongelig eller keiserlig embete, har ofte vist seg å være paranoide og megalomane. Mange eneherskere, som har blitt født til sitt embete, har mistet kontakten med virkeligheten, i motsetning til mange herskere som har fått makt gjennom sin egen kompetanse, og som har hatt en mer ‘normal’ bakgrunn.