I de bratteste områdene av landet vårt klorer det seg fast noen skikkelig gamle trær. De kan være flere hundre år gamle, der de står med knudrete røtter og grov, gammel bark på stamme og greiner. I kraft av å være gamle gir de levesteder til mange andre arter – fra meldråpelav, som trives på gamle grantrær, og klengekjuke, som lever på stokker som på forhånd er nedbrutt av slektningen granrustkjuke, til den lange, trådete laven mjuktjafs, hengende som nettopp mjukt tjafs fra greinene til grantrær som har vokst veldig sakte langs bekker, myrer og sumpskoger. Det er i disse gamle skogene den rustrøde lavskrika flakser rundt, for her finner den mat og kan lettere skjule seg for hønsehauk.