For en gammel historie-og norsklærer er det alltid en fornøyelse å lese Bjørn Bandlien. Ja, alltid – helt til mandag 13. mars, da hans artikkel «Sagaen om Helgas hjerte» hadde følgende forklaring på hvorfor sagaen om Gunnlaug Ormstunge fremdeles er så kjent: «Årsaken er at den i mange år var obligatorisk pensum for generasjoner av skoleungdom. Derfor er den kanskje også den sagaen som vekker flest traumer og blir minst lest etter russetiden».