Vi har alle vårt, en gang skal vi dø, og før den tid er livet stort sett på det jevne. Og det er helt greit, men ikke mer. «Alt er berre å tole, det er slik det er», som det heter i åpningen av Rønnaug Kleivas utgivelse av året, novellesamlingen «Western Desert». Det er ikke et oppsiktsvekkende perspektiv på tilværelsen, og det er jo litt av poenget: Livet oppleves ikke som særlig spektakulært mens det står på. I «Western Desert» virker heller ikke døden alltid særlig skjellsettende, men den er til gjengjeld svært nærværende.