De første par tiårene i livet peker de fleste piler oppover. Vi blir høyere, sterkere og flinkere til det meste. Men ikke lenge etter puberteten er unnagjort, begynner en lang dags ferd mot kveld. Vi har jo en anelse om hvilken vei det går, men blir likevel overrasket når de første grå hårene dukker opp før vi engang har begynt å betale ned på studielånet. Alvoret slår gjerne innover oss seinere, som femti-, seksti- eller syttiåring, når kroppen kan begynne å føles mer som en motstander enn vår beste venn. Hvorfor må det være sånn?