Kall det gjerne en nasjonal prøve i lesing – for voksne: Etter at bokfolket i et halvt år har kjeklet om bruken av «levende modeller» i skjønnlitteraturen, klatrer Demian Vitanza inn i ringen med en roman basert på samtaler med en lett identifiserbar norsk fremmedkriger («Tariq»). Og spørsmålet er: Klarer vi å lese boka som en fiksjonsfortelling? Motstår vi fristelsen til å rive av den sløret, faktasjekke den, sammenlikne den med nyhetsartikler og sakprosabøker om samme emne?