Trondheimsforfatteren Kristian Kristiansen er en av de ufortjent, glemte forfatterne fra midten av 1900-tallet. Arbeiderklassebakgrunnen preger diktningen hans som i all hovedsak handlet om outsidere og utstøtte mennesker; historiske romaner fra 16-, 17- og 1800-tallets Trondheim, om holdninger som rammet de som stod nederst i samfunnet. Jeg glemmer aldri «Adrian posepilt», barnehjemsgutten som blir funnet på en trapp, «Klokkene på Kalvskinnet» om fengselsvesenet og ikke minst «Jesper nattmann», som baserer seg på en faktisk hendelse i 1760. Det er en av de få bøkene som har fått meg til å stå opp midt på natta for å lese videre.