I 1992, da Sovjetunionen var gått i oppløsning, kunne statsviteren Francis Fukuyama fra sitt amerikanske ståsted med USA som eneste «supermakt», proklamere «The End of History and the Last Man». Han hevdet at den globale spredningen av liberalt demokrati og markedsøkonomi markerte avslutningen på menneskehetens sosiokulturelle utvikling. Det dreide seg om realiseringen av den liberale utopi, av det menneskelige styresettets endelige form, der historiens kamp mellom ideologier er vunnet med liberalismen som politisk og økonomisk organisasjonsform. Liberalt demokrati i form av parlamentarisme og liberalisme gikk opp i en høyere, triumferende syntese.