Håpets år
2016 må stå som året der vi kjente og erkjente kva vi ikkje ville miste.

2016. Det var eit sånt år, der det å vakne om morgonen oftare enn vanleg kjendest som å vakne i tung, kollektiv bakrus. Ikkje fordi det var eit år for uvanlege mengder alkohol, eller for lange fester, men fordi folk stadig vakna, sjekka nyhenda og tenkte, kva skjedde eigentleg i natt?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

