På hvilket stadium går en fra ensom til ensomst? Det er Anneli Jordahls Jeanette, som nylig har blitt enke, som spør i «Som hundarna i Lafayette park». Jeanette, seksti pluss, skyr tomheten, det dødsstille nået som bare fortsetter etter at den svarte tilstanden etter mannens død i en arbeidsulykke har gått over i grått. Selv om trøsten er hunden Boris, og snart også en vanskelig flyktningegutt. Engasjementet for ham kaster henne ut i samfunnets marginer, men gjør henne ekte igjen. Det er spennende hvordan Jordahl lar innsikten om tosomhetens håpløse ensomhet sitre inn i Jeanette: Hvordan mannens slappe, gretne og voldsomme humør forbitret livet hennes i flere år.