For å forstå

Analytisk: Å lese Clarice Lispector er som å rense blikket.

Merethe Lindstrøm

Clarice Lispector

Nær livets ville hjerte

Roman

Oversatt av Anne Elligers

Vidarforlaget 2016, 222 sider

Jo mer jeg skriver ser jeg at jeg ikke skriver det jeg vil, men det som må skrives, det som vil skrives. Jeg tenker gjennom å skrive, det er nødvendig for å forstå. Den samme letingen finnes i Clarice Lispectors tekster, hennes måte å skrive på er elting av et spørsmål, setningene skyves rundt og formes til hovedpersonens tanker, mens Lispector selv virker som hun puster gjennom ordene. I hennes prisbelønte debutroman «Nær livets ville hjerte» (1943) som nå er oversatt til norsk, sier hovedpersonen Joana at hun liker å «utvikle en tankerekke uten plan, bare følge den.» Det er en god beskrivelse av hvordan det kan oppleves å lese Lispector.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Det muntlege folkebiblioteket

Mørk kraft: Bakke og Hovland bevarer mysteriet ved Federico García Lorca.

Cathrine Strøm

Federico García Lorca

Grøn vil eg ha deg grøn

Dikt

Gjendiktet av Tove Bakke og Ragnar Hovland

Samlaget 2016, 522 sider

I likhet med Bob Dylan var Federico García Lorca (1898–1936) en «fornyer av lyrikken», og dypt forankret i nære, folkelige tradisjoner. I den fyldige utgaven av «Dikt i utval», får gjendikterparet Tove Bakke og Ragnar Hovland fram et nyanserikt bilde av den spanske poeten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ensomhetens nye tenkere

Én: Hvis vi skreller bort fordommene, er den kvinnelige ensomheten tydelig.

Ebba Witt-Brattström

På hvilket stadium går en fra ensom til ensomst? Det er Anneli Jordahls Jeanette, som nylig har blitt enke, som spør i «Som hundarna i Lafayette park». Jeanette, seksti pluss, skyr tomheten, det dødsstille nået som bare fortsetter etter at den svarte tilstanden etter mannens død i en arbeidsulykke har gått over i grått. Selv om trøsten er hunden Boris, og snart også en vanskelig flyktningegutt. Engasjementet for ham kaster henne ut i samfunnets marginer, men gjør henne ekte igjen. Det er spennende hvordan Jordahl lar innsikten om tosomhetens håpløse ensomhet sitre inn i Jeanette: Hvordan mannens slappe, gretne og voldsomme humør forbitret livet hennes i flere år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn