Ensomhetens nye tenkere
Én: Hvis vi skreller bort fordommene, er den kvinnelige ensomheten tydelig.
På hvilket stadium går en fra ensom til ensomst? Det er Anneli Jordahls Jeanette, som nylig har blitt enke, som spør i «Som hundarna i Lafayette park». Jeanette, seksti pluss, skyr tomheten, det dødsstille nået som bare fortsetter etter at den svarte tilstanden etter mannens død i en arbeidsulykke har gått over i grått. Selv om trøsten er hunden Boris, og snart også en vanskelig flyktningegutt. Engasjementet for ham kaster henne ut i samfunnets marginer, men gjør henne ekte igjen. Det er spennende hvordan Jordahl lar innsikten om tosomhetens håpløse ensomhet sitre inn i Jeanette: Hvordan mannens slappe, gretne og voldsomme humør forbitret livet hennes i flere år.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent