«Da kong Olav Tryggvason hadde vært konge i Norge i to år, var det en saksisk prest hos ham som het Tangbrand. Han var en fæl villstyring og slåsskjempe, men ellers vellært klerk og en kjekk kar; men han var så ustyrlig at kongen ikke ville ha ham hos seg, og derfor sendte han ham ut for å kristne Island.»