Det første julekortet er en fortelling om grådighet. Slik kan det ikke ha vært ment, da det ble lansert i London i 1843, av Henry Cole – best kjent, kanskje, som en av initiativtakerne til den store Verdensutstillingen i 1851 – men det er slik jeg ser det, her det ligger foran meg, i en blass utskrift, som så vidt ivaretar det som en gang var den unge kunstneren John Callott Horsleys håndmalte koloreringer. Bildet er delt i tre. Det midtstilte bildet er det største, og det eneste som er tegnet i farger. Her ser vi en stor familie, samlet rundt et bord: barn, foreldre og besteforeldre. De sitter tett, drikker vin, har fulle glass, er rødmusset i kinnene. Et barn holder begjærlig rundt et av glassene. God jul og godt nyttår, står det, på et lyst rødlig tøydekke som henger foran dem og skjuler det som måtte finnes under bordet.