Det er jo ikke bare én fortelling om musikkåret eller for den del popåret 2016, men det er likevel én fortelling som stikker seg ut, i all sin bredde, i omfang og ambisjoner. Og i den fortellingen har noen av de største, som i de største internasjonale artistene, som i Beyoncé, Rihanna, Kanye West og Frank Ocean, også vært de beste. Uttrykt gjennom ulike former for mektige album, som regel konseptuelle, kanskje med et tydelig narrativ, men muligens mer opptatt av å tåkelegge, forvirre og drømme. Noen av dem drevet av dyptgripende sinne og politisk frustrasjon, andre betraktelig mer selvsentrerte, drevet av ego, komplekser, kjærlighet(ssorg) og en eksistensiell angst som både tones ned og ... blåses opp.