Første gang jeg hørte om en såkalt «gul fagforening» var på en vingård utenfor Santiago de Chile. En landarbeider, vi kan kalle ham Rodrigo, fortalte at en mektig europeisk oppkjøper hadde stilt krav om at vingården skulle ha avtaler med en fagforening. Da Rodrigo hørte det, ble han glad. Han var selv medlem av en fagforening som ikke vek unna for konflikter. Nå skulle arbeiderne få sette seg ned med sjefene og diskutere 14 timers arbeidsdager og mangel på beskyttelse mot plantegifter.