Ordene vi bruker om oss selv, blir ofte fattige sammenliknet med det mylder av tanker og fornemmelser som romsterer i oss. Jeg tenker ofte over hvor umulig det er å få fram hva jeg egentlig kjenner og tenker. Ofte gir vi opp og tyr til kjente talemåter når vi snakker med andre, eller vi finner noen vendinger som ser ut til å fungere, og så gjentar vi dem, inntil vi begynner å kjede oss over egen tale. «Hvordan har du det, jo takk bare bra! Jeg har mye å gjøre, vi står på vet du!»