Etter Brexit og valget av Donald Trump til amerikansk president har debatten gått høyt om det er økonomisk eller kulturell frustrasjon som gir næring til høyrepopulistiske bevegelser på begge sider av Atlanteren. Min mening er at disse aspektene må sees i sammenheng. I møte med denne problematikken er marxistisk kulturkritikk, slik vi finner i for eksempel Kjartan Fløgstads «Etter i saumane» (2016), verdifull siden den ser kulturell og økonomisk undertrykkelse som del av en større helhet. Den marxistiske kritikken kan imidlertid ikke stå alene; den har viktige blindsoner knyttet til identitetsspørsmål som går på tvers av klasseproblematikken.