Det var da Hillary Clinton tidlig i høst kalte Trumps tilhengere «deplorables», at jeg innså: Nå taper hun valget. Fornærmelsen overfor nøyaktig den delen av befolkningen hun trengte å vinne fra Trump, er helt i tråd med politikken ektemannen Bill gjennomførte på 1990-tallet: en demokratisk president som gjorde alt han kunne for å gi globaliseringen, outsourcingen og privatiseringen fart, som ville være enda tøffere mot kriminalitet enn Reagan og Bush før ham, og som stolt erklærte at «det handler om slutten på velferden». Løgnene i forbindelse med Lewinsky-affæren og andre kvinnehistorier var ikke den egentlige belastningen, det var den nyliberale demonteringen av kollektive strukturer generelt og fagforeninger spesielt. Bill Clinton fortsatte der Reagan slapp, slik Tony Blair gjorde med Thatcher.