Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Klassiker

Tenår i symfoni

Søndag: Brian Wilson tar «Pet Sounds» til Oslo Spektrum.

1966, California: Brian Wilson i arbeid med det som skal bli «Pet Sounds». Foto: Michael Ochs Archives

«Who’s gonna hear this shit? The ears of a dog?», skal Mike Love, den onde fetteren, ha sagt. Selv om han nekter for det i dag og strengt tatt har nektet i årevis. For femti år etter at Beach Boys slapp «Pet Sounds», våren 1966, er albumet så gjennomkanonisert at ingen med minst ett velfungerende øre argumenterer mot dets helt enkle og veldig intrikate storhet. En skjønn og sår lydvegg av semipsykedelisk kammerpop og «Be My Baby»-besatt rock & roll som ifølge et berømt poeng brukte studioet som instrument, Brian Wilsons instrument. «Men jeg kom opp med tittelen», som Love påpeker i en ny dokumentar om innspillingen, «så hvordan kan jeg mislike albumet, da?» Case closed.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen