For noen uker siden var jeg i en sammenkomst hvor det også befant seg en toåring. Det nærmet seg oppbrudd, og stemningen var god. På bordet sto restene av et hyggelig måltid, på gulvet fløt barnas leker, og barna selv løp omkring, høye på sukker og på hverandre. I euforien grep jenta tak i en ball – en helt myk stoffball av den typen små babyer leker med – og kastet den mot en av de andre, som sto på den andre siden av bordet. På sin veg mot gulvet traff den et glass, men det var tomt, og kastet var heller ikke hardt nok til at glasset falt ned og ble knust. Ingen skade skjedd, men moren irettesatte henne likevel: «Det var ikke pent. Det skulle du ikke ha gjort.»