Albumessay

Skin Solange!

Don’t Touch My Hair: Solange Knowles snakker et tydelig musikalsk og politisk språk på ferske «A Seat at the Table».

Mer enn lillesøster: Solange Knowles fortsetter å vokse som artist, nå med et typisk 2016-album som hun helt og holdent styrer selv. Foto: Sony Music

Har R&B blitt den nye meningspopen, eller mer presist – den kontemporære popmusikkens mest vitale arena for utveksling av tanker, ideer og ideologi? Det kan definitivt virke sånn, om man tar noen små jafs av de sjenerøse porsjonene med thinkpiecer og kronikker skrevet om for eksempel Rihanna, for ikke å snakke om Solange Knowles’ fortsatt hakket mer berømte storesøster Beyoncé. Hennes album av året, «Lemonade», var et kraftfullt og bevisst innspill i den alltid og fortsatt svært brennbare diskursen om rase i USA. Og det er da også mot den kontemporære amerikanske R&B-musikken de ofte dras, vår tids globetrottende og globalistisk orienterte musikkideologer som Adam Bainbridge(/Kindness) eller Dev Hynes(/Blood Orange).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen