På side 98 i Vigdis Hjorths bok «Arv og miljø» opplever hovedpersonen Bergljot et brutalt møte med sannheten som river tilværelsen opp. Sannhetshendelsen, kaller hun det. Sannheten skal siden også blande seg inn i lesningen av boka hennes, særlig etter Aftenpostens anmelder Ingunn Øklands kritiske kommentarer. Økland viser til Hjorts utstrakte bruk av selvbiografisk materiale. Hun mener persongalleriet i romanen er lett gjenkjennbart, og kobler boka til en samtidstrend der forfattere ved å skrive selvbiografisk og fiktiv på samme tid unndrar seg etisk refleksjon. Interessant nok handler Hjorths bok nettopp om hva som er sant, eller kanskje snarere hvordan en sann historie kan bli anerkjent. Det som breies ut er en incesthistorie, og sannheten er at det ikke alltid er bevis i slike saker, som Hjorth skriver.