Humaniora for de få

Akademikerne har dominert i humanioradebatten. Men er det ikke viktigere hva som foregår utenfor universitetene?

Merethe Roos

Har dere glemt noe? Torkel Brekke, Mari Hvattum, Helge Jordheim og Tore Rem var blant forfatterne bak rapporten «Hva skal vi med humaniora?» fra 2014. Den handler i forsvinnende liten grad om skolen, skriver Merethe Roos. Foto: Anniken C. Mohr

Da humaniorameldingen kom i 2014, var rapportens viktigste anliggende å argumentere for humanioras plass i høyere utdanning. Forfatterne tok utgangspunkt i den påståtte krisen for de humanistiske fagene ved universitetene: Humaniorastudentene hadde høy grad av frafall, de var langt eldre enn studenter ved andre fakulteter, og når de kom ut i jobb, var de mistilpasset i større grad enn de som hadde en annen fagbakgrunn.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenPaleo- arkeologi

Ismannens garderobe

Avkledd: Ötzi har ligget nedfrosset i 5300 år, og mye av både kroppen og klærne hans er intakt. Foto: Andrea Solero, AFP/NTB Scanpix

«Ismannen» Ötzi, som ble funnet i isen i Alpene etter å ha ligget der i 5300 år, fortsetter å gi forskerne informasjon om livet i den tiden man kaller kobber-alderen. Dette er altså tiden før man hadde utviklet bronse (som er – og i hvert fall var – en legering av kobber og tinn).

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Hjelpetrengende hjerner

Hukommelsen bør holdes i aktivitet for ikke å svinne hen. Likevel har mange nesten sluttet å bruke hodet.

Smartskjeen kommer: Når barn møter teknologiske hjelpemidler fra ung alder, hemmer det læringen, skriver Bjørn Vassnes. Her er smartskjeen «Yum & Done», en app og et kjæledyr som er utviklet til å lære barn å spise grønnsaker. Foto: Gerard Julien, AFP/NTB scanpix

Vi er født for å utvikle oss gjennom aktivitet. Dette gjelder muskler og skjelett, men også hjernen. Både kropp og hjerne er «programmert» for å møte visse typer utfordringer, som våre forgjengere har møtt i mange generasjoner. Får vi ikke rørt oss på grunn av sykdom, svekkes muskler og bein. Vi vet hvor viktig det er å holde seg i form, og trene seg opp igjen etter sykdom.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn