Vi som skriver om musikk er ofte opptatt av å trekke linjer, påvise sammenhenger mellom ulike fenomener eller verk som oppstår innenfor noenlunde samme tidsrom. Ikke noe galt i det. Men dessverre underslås litt for ofte det faktum at slike likhetstrekk gjerne er rene tilfeldigheter. Litt teit av oss. For det er nettopp når disse parallelle linjene i samtidskulturen oppstår helt åpenbart eller endog beviselig tilfeldig, at det virkelig blir interessant, at det sier noe om de større linjene.