Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kvinnedyret

Kan man snakke om graviditet uten å havne i et reaksjonært klister?

Wencke Mühleisen

Uhørt: Hvorfor snakkes det så lite om den grenseoverskridende prosessen som graviditet og fødsel er? spør Wencke Mühleisen. Maleri: Stanislaw Wyspianski, «Moderskap», 1905

Som kjent så Simone de Beauvoir på moderskap som en form for slaveri. Hun motsatte seg samfunnets insistering på at moderskap var den eneste rollen kvinner kunne rettferdiggjøre sin eksistens med. Det har rent mye likestillingsvann siden Beauvoirs tid. Monogam barneproduserende heteroseksualitet er ikke lenger det eneste gangbare alternativet for et kvinneliv. Ja, kvinner kan til og med snakke om frivillig barnløshet uten å bli stemplet som avviker – nesten. Takk Gud, eller bedre sagt: alle feminister, for det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Kva skjer med vasskrafta?

Vasskraft er juvelen i vår nasjonalformue. Likevel vil Thorhild Widveys Høgre delprivatisere Statkraft.

Osvald Medhus

Kraftkremmaren: Som olje- og energiminister fekk ikkje Thorhild Widvey til kraftsal. Men straks ho blei styreleiar i Statkraft, vil Høgre delprivatisere, skriv forfattaren. Foto: NTB Scanpix

Utbygging av vasskrafta her i landet tok til for over 100 år sidan. Mange av våre 4000 vassdrag er tatt til kraftproduksjon. Norge er blitt den største produsenten av vasskraft i Europa og den sjette største i verda. Vi er det einaste landet i verda som får dekka alt behov for elektrisk straum frå vasskraft. Det set strenge krav til vårt forvaltningsansvar. Vår vasskraft er av grunnleggjande betydning for kraftforsyning, infrastruktur, verdiskaping og velferd. Konsesjonslovene er forsvarsverket for vårt kvite gull – juvelen i vår nasjonalformue – meir verd enn endåtil oljen vår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Litteratur

Litteratur som tankevekker

Stefka G. Eriksen

Refleksjon: Tekster som viste forskjellige synspunkter kunne hjelpe leseren å finne den gylne middelvei. Illustrasjon: ukjent

Manuskriptet De la Gardie 4–7 inneholder, som nevnt i hovedteksten, fire forskjellige norrøne tekster. To av dem er oversatt fra Latin og to fra gammelfransk. Samlet sett gir tekstene mange definisjoner av hva mot og frykt er. Ikke minst påpekes det flere ganger at det å vurdere og reflektere over balansen mellom de to, er en relevant evne og dyd i seg selv. Det er derfor interessant å spekulere om disse motstridende, men også gjensidig utfyllende verdier, kan ses som en speiling av mentaliteten og holdningen som bokens eier, og hans likesinnede, hadde til disse dydene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn