Nord-London, dagen før Brexit-avstemningen: Zadie Smith spiser middag med sine intellektuelle middelklassevenner, og de diskuterer nervøst folkeavstemningen, før samtalen dreier seg inn på den yngre generasjonens hang til å ville sensurere eller stilne meninger som avviker fra deres, enten det dreier seg om opprettelsen av «safe spaces» for å skjerme dem for opprørende opplevelser, eller «no-platforming», der man kjemper mot å gi kontroversielle folk taletid. Smith ergrer seg over fenomenet, helt til hennes venninne påpeker: Det der har de plukket opp fra oss. Vi ville alltid ha rett, vi ville alltid være på den riktige siden i et spørsmål, sier hun: more so even than doing anything. Being right was always the most important thing.