En av de flotteste musikkvideoene fra MTVs storhetstid er Øya-aktuelle Massive Attacks «Unfinished Sympathy» (1991) – et flytende onetake av sangerinnen Shara Nelson som går hjerteknust gjennom Los Angeles’ gater. Dette er i den perioden der videoenes poppa neonfarger erstattes av rå street spirit, og samtidig som Nirvanas mainstream-gjennombrudd gjør «grunge» til et fenomen. Hvis man skal konstruere en forbindelse mellom Bristols Massive Attack og deres melankolske soulfølelse og Seattles Nirvana med den selvdestruktive Kurt Cobain i front, kan man argumentere for at de begge er introspektive versjoner av henholdsvis rap og punk, sjangre som tidligere hadde hatt langt mer aggressive uttrykk.